Bitcoins Transaksjonsgebyrer 💰

Hva koster det å foreta en Bitcoin-transaksjon, hvor mye må du betale i transaksjonsavgifter? Svaret er slett ikke så enkelt som du kanskje tror, ​​men avhenger av faktorer du ofte ikke kjenner til i det hele tatt.

Overføringer av penger er nesten alltid forbundet med en eller annen form for avgift, og dette gjelder også Bitcoin, men detaljene er veldig forskjellige fra tradisjonelle systemer. Enten det er kortbetalinger, internasjonale bankoverføringer eller valutaveksling, er det vanlig at du betaler en prosentandel av beløpet i gebyrer til den personen som utfører tjenesten for deg. Vi er vant til at selskaper belaster gebyrer på denne måten og tar det for gitt, selv om gebyret sjelden har noen direkte tilknytning til kostnadene selskapet har for å gjennomføre transaksjonen. Vi forstår at det ikke er vanskeligere for VISA å behandle en betaling på 1000 NOK enn en på NOK 500, men likevel må forhandleren ofte betale et gebyr som er en fastsatt prosent av beløpet.

HVORDAN BITCOIN TRANSAKSJONER FUNGERER

Bitcoin er annerledes. For det første er det faktisk helt valgfritt å betale et transaksjonsgebyr, og i løpet av de første årene var det fullt mulig å få sendt transaksjonen din i blokkjeden uten å betale noe gebyr i det hele tatt. Så hvorfor er det nødvendig å betale transaksjonsavgifter for å sende Bitcoin? For å forstå det, må vi se på hva minerene gjør.

En miner utfører mange beregninger så raskt som mulig for å bli den som gjennom et slags lotteri får privilegiet for å lage en ny blokk i blokkjeden. En blokk inneholder en liste med transaksjoner og nøyaktig hvilke som faktisk inkluderes er opp til minerene å bestemme. Andre deltakere i nettverket vil kun kontrollere at transaksjonene er gyldige, at de oppfyller reglene for hvordan en transaksjon skal se ut.

Minere har så mye frihet til å velge transaksjoner fordi det i et desentralisert system er veldig vanskelig å kontrollere at en gruvearbeider inkluderer visse spesifikke transaksjoner, f.eks:

«Alle transaksjoner med et gebyr større enn X».

Dette er fordi når transaksjoner sendes ut på nettverket, er det forskjellige hvor lang tid det tar for dem å nå forskjellige mottakere, og vi kan ikke engang være sikre på at en bestemt miner i det hele tatt har sett en bestemt transaksjon (kanskje det var et midlertidig nettverksproblem). Så det må være opp til mineren å bestemme nøyaktig hvilke transaksjoner som er inkludert, men siden det er mange forskjellige minere, betyr det fortsatt at det aldri kan være snakk om sensur av en bestemt type transaksjoner osv.

Det er normalt sett ikke mulig for en miner å inkludere alle transaksjoner som sendes fordi det er en øvre grense for hvor stor en blokk kan være (hvor mye data den kan inneholde, ikke hvor store beløpene kan være). Denne blokkstørrelsesbegrensningen eksisterte ikke fra begynnelsen, men ble lagt til av Satoshi tidlig i Bitcoins historie pga bekymring for visse typer angrep (f.eks. kunne man forestille seg at noen lager så store blokker at resten av nettverket fikk problemer med å håndtere dem). Begrensningen betyr at en miner må velge hvilke transaksjoner som skal inkluderes, og det er her gebyrene kommer inn i bildet.

En valgfri avgift kan knyttes til hver transaksjon, og disse avgiftene går til mineren, så det er i minerens interesse å prøve å fange opp så mye avgifter som mulig.

Ulike transaksjoner har forskjellige størrelser, noe som skyldes tekniske detaljer som vi ikke går inn på her, men f.eks. kan en transaksjon være større hvis du mottok mange små beløp og deretter prøvde å sende hele beløpet. Mineren vil dermed ikke nødvendigvis velge de transaksjonene som har høyest gebyr, men generelt de som har høy avgift i forhold til størrelsen.

Det er ikke sikkert at dette vil være nøyaktig det valget (se eksemplet nedenfor), men i prinsippet vil transaksjoner med høyere avgifter, målt i satoshi/bytes, bli inkludert før de med lavere. Hvis vi later som om en blokk kan være 1000 byte, hvilken av følgende transaksjoner vil en miner inkludere?

AVGIFTSMARKED

Det faktum at ikke alle transaksjoner kan inngå i en blokk, kan faktisk sees på som en funksjon fordi en situasjon der alle transaksjoner kan finne sted, vil presse gebyrene ned til null, eller i det minste svært nær null. Så hvorfor er det en dårlig ting? Ja akkurat nå betyr det kanskje ikke så mye fordi minere også får en blokkbelønning i form av nyopprettede bitcoin (for øyeblikket 6,25 bitcoin per blokk), men i det lange løp vil denne blokkbelønningen nærme seg null, og da er det det eneste incentivet som minere har for å bruke datakraften sin den andre belønningen de får i form av transaksjonsgebyrer.

For at Bitcoin skal være sikker mot såkalte 51% angrep, er faktisk viktig at det brukes mye ressurser på mining, og det er derfor også viktig at det er transaksjonsgebyrer å samle inn. Situasjonen der det er konkurranse om plass i blokkene og hvor det er den vedlagte avgiften du konkurrerer med, kalles vanligvis et avgiftsmarked, noe som kanskje er litt misvisende uttrykk fordi det som tilbys på markedet er blokkplass. I alle fall er det et relevant konsept for at Bitcoin-nettverkets sikkerhet skal bestå.

MEMORY POOL

Transaksjonene som en miner må velge mellom på et gitt tidspunkt kalles vanligvis minerens mempool («memory pool» dvs. transaksjonene som Bitcoin-minerene har i datamaskinens minne). For å vite hvor mye avgift du skal legge til for å ha en sjanse til å få transaksjonen din i neste blokk, er det derfor godt å vite hvilke transaksjoner som for øyeblikket er i mempoolen, slik at du vet hva du har å konkurrere mot. Hvis alle andre transaksjoner har et lavt gebyr knyttet til transaksjonene, trenger du heller ikke legge et spesielt høyt gebyr. Imidlertid er det store vanskeligheter med å gi et estimat for dette fordi man ikke vet når neste blokk kommer.

La oss si at du sender ut en transaksjon umiddelbart etter at en ny blokk er opprettet. Du vet at det i gjennomsnitt kommer nye blokker hvert tiende minutt, og du vet omtrent hvor mange transaksjoner som vanligvis vises i løpet av en timinutters periode, slik at du kan gjette hvor mye du trenger å betale i gebyr. Beregningen kan imidlertid være veldig feil fordi selv om 10 minutter er gjennomsnittstiden mellom to blokker, kan den være både kortere og lengre, og hvis du er uheldig kan det ta en time, eller kanskje til og med lengre. Når en time har gått etter at du sendte ut transaksjonen, vil det være mange transaksjoner i mempoolen, og konkurransen om å bli med i neste blokk er tøffere.

Dette vil presse gebyrene oppover, og de som sender ut transaksjonen har nå en mye bedre ide om hvilket gebyr som kreves enn hva du hadde for en time siden. I perioder som dette, når blokker blir mer sparsomme, vil det bygge seg opp en større mengde transaksjoner, og det kan noen ganger ta ganske lang tid før den synker til et normalt nivå igjen. Transaksjonen du opprettet for en time siden som så ut til å ha stor sjanse for å bli med i blokkjeden i løpet av 10 minutter, kan i stedet måtte vente i 6 timer.

Mempool.space er en side med god visualisering av hvordan memepoolen øker og avtar, og hvor mye gebyr som kan være nødvendig i nåværende tidspunkt.

LØSNING FOR USENDT TRANSAKSJON: ERSTATT TRANSAKSJONEN

En løsning på problemet ovenfor med å estimere gebyrets størrelse er å erstatte transaksjonen med en ny med et høyere gebyr. Hvis du angir dette valget når du oppretter transaksjonen (som noen lommebøker støtter), vil minere akseptere at du senere vil sende ut en ny transaksjon som er ment å erstatte den første (dvs. hvis du gjør dette før den er inkludert i en blokk). Det er egentlig bare et ønske, for som du husker, kan minere velge å inkludere nøyaktig hvilken transaksjon de vil ha, men siden gruvearbeidere generelt vil tjene så mye penger som mulig, er det sannsynlig at de vil inkludere din nye transaksjon hvis den har en høyere avgift enn originalen.

I beste fall kan det være at din kryptovaluta-lommebok har en funksjon som (hvis du sier at transaksjonen din er viktig) automatisk overvåker mempoolen og sender ut erstattede transaksjoner for å hele tiden å sikre at du blir inkludert i neste blokk i blokkjeden. Men husk, selv med en slik funksjon, vet du ikke om det vil ta 10 minutter eller en time.

SLUTTORD

De fleste lommebøker er relativt enkle og gir deg vanligvis valg som «rask transaksjon (kommer med 1-2 blokker)» og «treg transaksjon» eller noe lignende. Det er bra å forenkle for brukeren, men det kan også være bra at brukerne forstår at disse tallene er langt fra sikre.

Konklusjonen er at du ikke skal sette deg i en situasjon der det er viktig at transaksjonen din sendes innen f.eks. halvtime. Bitcoin-transaksjoner kan ta litt tid, så det er ganske enkelt, men når en Bitcoin-transaksjon har gått gjennom, og du har ventet noen flere blokker, har du en transaksjon som er skrevet i stein på en helt annen måte enn de elektroniske transaksjonene du er vant til. Andre typer transaksjoner. som kortbetalinger, bankoverføringer og Paypal, kan trekkes tilbake i lang tid etter at du tror transaksjonen faktisk er «fullført». Med Bitcoin er en transaksjon virkelig fullført, og det er ingen som kan angre eller gjenopprette en slik transaksjon, som er en av Bitcoins virkelig unike funksjoner.

Norges største rederi Color Line har integrert VeChain-basert løsning for koronaforebygging

VeChain: Den europeiske cruise-operatøren Color Line integrerer My Care

Color Line AS, Norges største cruiseferjeselskap som tilbyr både person- og godstransport til og fra Norge og andre deler av Europa, har tatt i bruk DNV GLs MY Care COVID-19 smitteverifiseringsløsning drevet av VeChain (VET) ToolChain, ifølge en pressemelding 14. juli 2020.

Color Line og VeChain (VET)

Etter hvert som firmaer og bedrifter over hele kloden gradvis vender tilbake til normalen, setter nå fremovertenkende selskaper på plass robuste smitterisikostyringssystemer for å dempe spredningen av COVID-19-viruset og øke forbrukernes tillit.

Color Line, Europas ledende cruiseferjelinje etablert i 1990, har startet å ta i bruk den VeChain-drevne My Care koronavirus-infeksjonsrisikokontrollløsningen for verifisering av infeksjonsforebyggende prosesser.

I følge teamet har My Care beredskapsvurderingen med suksess verifisert at Color Lines COVID-19-infeksjonsrisikostyringssystemer er opp til standard og at dens seks-passasjer- og lasteskip som opererer over hele Europa er virusfrie.

I en kommentar til den spennende utviklingen, gjentok Aaser-Stene, overholdelsesansvarlig i Color Line at den vellykkede verifiseringen av systemene for smittefare sørger for at skip og terminaler er trygge for både personalet og passasjerene.

Hvordan det fungerer

Samarbeidsteamet som består av medlemmer av VeChain og DNV GL har uttalt at My Care løsningen benytter seg av DNV GL sin infeksjonsrisikostyring som sykehus bruker for å sikre pasienters sikkerhet. My Care kombinerer VeChains blokkjedeteknologi med DNV GLs helsestanderer, beste praksis innen risikostyring, HMS-styring og standarder for sikkerhetsvurderinger.

Verifiseringen viser at Color Lines skip er trygge og at selskapet har etablert gode systemer for smittevern både av hensyn til passasjerene og de ansatte om bord.

– Anette Aaser-Stene, Compliance officer i Color Line

Siden lanseringen tidligere i juni 2020, har DNV GL-VeChain (VET) My Care COVID-19 risikostyringsløsning fortsatt å oppnå trekkraft, med et stort antall høyt anerkjente firmaer, inkludert Luxembourgs ArcelorSteel, Viking Line og InterContinental Shanghai.

På pressetidspunktet er prisen for VeChains opprinnelige altcoin VET den 19. største kryptovalutaen i verden. Prisen på VET ligger på 0,018 dollar, med en markedsandel på 1,01 milliarder dollar i følge CoinGecko.

Hva er Kryptovaluta? Alt Du Trenger å Vite om Krypto i 2021

Hva er Kryptovaluta? Det 21. århundres enhjørning – eller fremtidens penger?

I denne artikkelen vil vi forklare hva kryptovaluta er, hvordan det fungerer og hvordan du kan kjøpe det.


Hva er en kryptovaluta? Kort oppsummering:

1. Kryptovaluta består av internettbaserte mynter som bruker kryptografiske funksjoner for å gjennomføre økonomiske transaksjoner. Kryptovaluta benytter seg av blokkjedeteknologi for å få desentralisering, åpenhet og uforanderlighet.

2. Den viktigste egenskapen til en kryptovaluta er at den ikke kontrolleres av noen sentral myndighet: blokkjedens desentraliserte natur gjør kryptovalutaer teoretisk immune mot de gamle måtene for statlig kontroll og innblanding (f.eks. banken kan stoppe en overføring og fryse kontoen din, men ingen kan kontrollere kryptovalutaene du har i din kryptolommebok).

3. Kryptovaluta kan sendes direkte mellom to parter ved bruk av private og offentlige nøkler. Disse overføringene kan gjøres med minimale behandlingsgebyrer, slik at brukerne kan unngå de høye avgiftene som belastes av tradisjonelle finansinstitusjoner.


Om Kryptovaluta i 2021

I dag har kryptovaluta blitt et globalt fenomen som folk flest har hørt om, selv om få skjønner hva det egentlig er. I denne guiden skal vi fortelle deg alt du trenger å vite om kryptovaluta og hvordan det kan bidra til det globale økonomiske systemet.

Nå for tiden er det faktisk vanskelig for å finne en storbank, et stort regnskapsfirma, et fremtredende programvareselskap eller en regjering som ikke har forsket på kryptovaluta, publisert en rapport om det eller startet et såkalt blokkjede-prosjekt.


«Virtuelle valutaer, kanskje mest bemerkelsesverdig Bitcoin, har fanget fantasien til noen, skapt frykt blant andre og forvirret resten av oss.»

Thomas Carper, senator i USA


Men utover det grunnleggende har det overveldende flertallet av mennesker – også bankfolk, konsulenter, forskere og utviklere – svært begrenset kunnskap om kryptovalutaer. De klarer ofte ikke engang å forstå de grunnleggende konseptene.


Hvordan fungerer kryptovaluta?

Kryptovaluta dukket faktisk opp som et biprodukt av en annen oppfinnelse. Satoshi Nakamoto, pseudonymet til den anonyme oppfinneren av Bitcoin, den første og fortsatt største kryptovalutaen, hadde aldri planlagt å finne opp en valuta.

I sin kunngjøring om Bitcoin i slutten av 2008 sa Satoshi at han utviklet «Et peer-to-peer-elektronisk pengesystem.»

Målet hans var å finne opp noe ingen hadde gjort før: Desentraliserte digitale kontanter.

Den viktigste delen av Satoshis oppfinnelse var at han fant en måte å bygge et desentralisert digitalt pengesystemsystem på. På nittitallet har det vært mange forsøk på å skape digitale penger, men alle mislyktes, hovedsakelig på grunn av statlig innblanding som stoppet prosjektene.

Etter å ha sett alle de sentraliserte forsøkene mislykkes, prøvde Satoshi å bygge et digitalt kontantsystem uten en sentral enhet som lignet på et Peer-til-Peer-nettverk for fildeling.

Denne avgjørelsen gav fødselen til kryptovaluta. Det er den savnede faktoren Satoshi har funnet som skal til for å kunne realisere desentraliserte digitale penger. Årsaken er litt teknisk og sammensatt, men hvis klarer å forstå det, vil du vite mer om kryptovaluta enn folk flest gjør. Så la oss prøve å gjøre det så enkelt som mulig:

For å realisere digitale penger trenger du et betalingsnettverk med kontoer, saldoer og transaksjoner. Det er lett å forstå. Et stort problem ethvert betalingsnettverk må løse er å forhindre er såkalt «double spending»: å forhindre at en enhet sender det samme beløpet to ganger. Vanligvis blir dette gjort av en sentral server som holder oversikt over saldoer.

I et desentralisert nettverk har du ikke denne serveren. Så det krever at hver eneste enhet i nettverket gjør denne jobben. Hver deltaker i nettverket må ha en liste med alle transaksjoner for å sjekke om fremtidige transaksjoner er gyldige eller et forsøk på double spending.

Men hvordan kan disse enhetene holde en absolutt konsensus for disse oppføringene?

Hvis enhetene er uenige om så lite som en balanse i nettverket , er alt ødelagt. De trenger en absolutt konsensus. Vanligvis bruker man en sentral myndighet for å erklære riktig saldo. Men hvordan kan du oppnå absolutt konsensus uten en sentral autoritet?

Ingen visste svaret på dette, og få trodde det i det hele tatt var mulig. Så publiserte Satoshi plutselig sin revolusjonerende whitepaper med ideen bak Bitcoin.

Satoshi beviste at det var mulig. Hans viktigste nyskapning var å oppnå konsensus uten en sentral autoritet. Kryptovalutaer er en del av denne løsningen – og er det som gjorde løsningen spennende, fascinerende og hjalp den med å adopteres over hele verden.


Hva er kryptovaluta?

En svært simpel definisjon av kryptovaluta er at en kryptovaluta består av begrensede oppføringer i en database som ingen kan endre uten å oppfylle spesifikke vilkår. Dette kan virke vanlig, men tro det eller ei: dette er nøyaktig hvordan du kan definere en valuta.

Ta pengene på bankkontoen din for eksempel: Hva er det mer enn oppføringer i en database som bare kan endres under spesifikke forhold? Penger handler om en bekreftet oppføring i en database med kontoer, saldoer og transaksjoner.

Så for å gi en mer avansert definisjon – Kryptovaluta er et internettbasert utvekslingsmedium som bruker kryptografiske funksjoner for å utføre økonomiske transaksjoner. Kryptovaluta benytter seg av blokkjedeteknologi for å oppnå desentralisering, åpenhet og uforanderlighet.


Blokkjeden og Kryptovaluta

Transaksjonen er nesten umiddelbart anerkjent av hele nettverket. Men først etter en bestemt tidsperiode blir det bekreftet.

Bekreftelse er et kritisk konsept for krypto.

Så lenge en transaksjon ikke er bekreftet, er den i påvente og kan forfalskes. Når en transaksjon er bekreftet, er den satt i stein. Den kan ikke reverseres, det er del av en uforanderlig journal over historiske transaksjoner: blokkjeden.

Bare minere kan bekrefte transaksjoner. Dette er jobben deres i et kryptovaluta-nettverk. De tar transaksjoner, stempler dem som legitime og sprer dem i nettverket. Etter at en transaksjon er bekreftet av en miner, må hver deltaker legge den til i sin database. Det har nå blitt en del av blokkjeden.

For denne jobben blir minere belønnet med en del av kryptovalutaen, for eksempel Bitcoin for Bitcoin mining.


Grunnleggende egenskaper for krypto

1) Irreversibel: Etter bekreftelse kan ingen reversere transaksjonen. Og ingen betyr ingen. Ikke du, ikke banken din, ikke presidenten i USA, ikke Satoshi, ikke mineren. Ingen. Hvis du sender en kryptotransaksjon, er den umulig å stoppe. Dette betyr også at ingen kan hjelpe deg hvis du sendte midlene til en svindler eller hvis en hacker stjal dem fra datamaskinen din. Det er ikke noe sikkerhetsnett.

2) Pseudonymt: Verken transaksjoner eller kontoer er koblet til senderens/eierens identitet. Du mottar Bitcoins på såkalte BTC adresser, som er tilfeldig kjeder på rundt 30 tegn. Selv om det vanligvis er mulig å analysere transaksjoner på nettverket, er det ikke nødvendigvis mulig å koble den virkelige identiteten til brukere med disse adressene.

3) Rask og global: Transaksjoner forplantes nesten umiddelbart i nettverket og bekreftes i løpet av et par minutter. Siden de skjer i et globalt datamaskinnettverk, er de helt likegyldige til din fysiske beliggenhet. Det har ikke noe å si om en sender Bitcoin til naboen eller til noen på den andre siden av verden.

4) Sikkert: Krypto-midler er låst i et offentlig nøkkelkryptografisystem. Bare eieren av den private nøkkelen kan sende midlene. Sterk kryptografi gjør det umulig å bryte denne ordningen. En Bitcoin-adresse er sikrere enn Fort Knox.

5) Tillatelsesløs: Du trenger ikke noen tillatelse for å bruke kryptovaluta. Det er bare en programvare som alle kan laste ned gratis. Etter at du har installert den, kan du motta og sende Bitcoin eller andre kryptovalutaer. Ingen kan forhindre deg. Det er ingen myndighet som kan begrense deg, som det er i det tradisjonelle finanssystemet hvor f.eks. Banken eller PayPal kan stoppe transaksjoner og begrense kontoen din.


Hvor kan man kjøpe kryptovaluta?

mann som kjøper kryptovaluta

Det finnes en rekke med krypto exchanges som tilbyr kryptohandel til Norske kunder.

Derimot er det stor forskjell på visse aspekter som gebyr, brukervennlighet, betalingsalternativer og så videre. Vi oppsummerer noen av de mest populære kryptobørsene for norske kunder i avsnittene under.


MiraiEx – Norsk Kryptobørs

Dette er et godt alternativ for de som ønsker å gjøre handelen så enkel som mulig. De fleste kryptobørser krever KYC (du må sende verifikasjonsdokumenter) før du kan handle. MiraiEx har derimot implementert BankID, så du kan enkelt registrere og verifisere deg på 2 minutter.

Børsen tilbyr foreløpig kun handel av Bitcoin og Litecoin, men aktøren jobber med å legge til flere valutaer.

Gebyret er på 0.5%, og overføring av midler skjer med bankoverføring (du kan få midlene på konto på dagen med straksbetaling).

miraiex bitcoin kryptovaluta exchange