Hva er Kryptovaluta? Det 21. århundres enhjørning – eller fremtidens penger?
I denne artikkelen vil vi forklare hva kryptovaluta er, hvordan det fungerer og hvordan du kan kjøpe det.
Hva er en kryptovaluta? Kort oppsummering:
1. Kryptovaluta består av internettbaserte mynter som bruker kryptografiske funksjoner for å gjennomføre økonomiske transaksjoner. Kryptovaluta benytter seg av blokkjedeteknologi for å få desentralisering, åpenhet og uforanderlighet.
2. Den viktigste egenskapen til en kryptovaluta er at den ikke kontrolleres av noen sentral myndighet: blokkjedens desentraliserte natur gjør kryptovalutaer teoretisk immune mot de gamle måtene for statlig kontroll og innblanding (f.eks. banken kan stoppe en overføring og fryse kontoen din, men ingen kan kontrollere kryptovalutaene du har i din kryptolommebok).
3. Kryptovaluta kan sendes direkte mellom to parter ved bruk av private og offentlige nøkler. Disse overføringene kan gjøres med minimale behandlingsgebyrer, slik at brukerne kan unngå de høye avgiftene som belastes av tradisjonelle finansinstitusjoner.
Om Kryptovaluta i 2020
I dag har kryptovaluta blitt et globalt fenomen som folk flest har hørt om, selv om få skjønner hva det egentlig er. I denne guiden skal vi fortelle deg alt du trenger å vite om kryptovaluta og hvordan det kan bidra til det globale økonomiske systemet.
Nå for tiden er det faktisk vanskelig for å finne en storbank, et stort regnskapsfirma, et fremtredende programvareselskap eller en regjering som ikke har forsket på kryptovaluta, publisert en rapport om det eller startet et såkalt blokkjede-prosjekt.
«Virtuelle valutaer, kanskje mest bemerkelsesverdig Bitcoin, har fanget fantasien til noen, skapt frykt blant andre og forvirret resten av oss.»
Thomas Carper, senator i USA
Men utover det grunnleggende har det overveldende flertallet av mennesker – også bankfolk, konsulenter, forskere og utviklere – svært begrenset kunnskap om kryptovalutaer. De klarer ofte ikke engang å forstå de grunnleggende konseptene.
Hvordan fungerer kryptovaluta?
Kryptovaluta dukket faktisk opp som et biprodukt av en annen oppfinnelse. Satoshi Nakamoto, pseudonymet til den anonyme oppfinneren av Bitcoin, den første og fortsatt største kryptovalutaen, hadde aldri planlagt å finne opp en valuta.
I sin kunngjøring om Bitcoin i slutten av 2008 sa Satoshi at han utviklet «Et peer-to-peer-elektronisk pengesystem.»
Målet hans var å finne opp noe ingen hadde gjort før: Desentraliserte digitale kontanter.
Den viktigste delen av Satoshis oppfinnelse var at han fant en måte å bygge et desentralisert digitalt pengesystemsystem på. På nittitallet har det vært mange forsøk på å skape digitale penger, men alle mislyktes, hovedsakelig på grunn av statlig innblanding som stoppet prosjektene.
Etter å ha sett alle de sentraliserte forsøkene mislykkes, prøvde Satoshi å bygge et digitalt kontantsystem uten en sentral enhet som lignet på et Peer-til-Peer-nettverk for fildeling.
Denne avgjørelsen gav fødselen til kryptovaluta. Det er den savnede faktoren Satoshi har funnet som skal til for å kunne realisere desentraliserte digitale penger. Årsaken er litt teknisk og sammensatt, men hvis klarer å forstå det, vil du vite mer om kryptovaluta enn folk flest gjør. Så la oss prøve å gjøre det så enkelt som mulig:
For å realisere digitale penger trenger du et betalingsnettverk med kontoer, saldoer og transaksjoner. Det er lett å forstå. Et stort problem ethvert betalingsnettverk må løse er å forhindre er såkalt «double spending»: å forhindre at en enhet sender det samme beløpet to ganger. Vanligvis blir dette gjort av en sentral server som holder oversikt over saldoer.
I et desentralisert nettverk har du ikke denne serveren. Så det krever at hver eneste enhet i nettverket gjør denne jobben. Hver deltaker i nettverket må ha en liste med alle transaksjoner for å sjekke om fremtidige transaksjoner er gyldige eller et forsøk på double spending.
Men hvordan kan disse enhetene holde en absolutt konsensus for disse oppføringene?
Hvis enhetene er uenige om så lite som en balanse i nettverket , er alt ødelagt. De trenger en absolutt konsensus. Vanligvis bruker man en sentral myndighet for å erklære riktig saldo. Men hvordan kan du oppnå absolutt konsensus uten en sentral autoritet?
Ingen visste svaret på dette, og få trodde det i det hele tatt var mulig. Så publiserte Satoshi plutselig sin revolusjonerende whitepaper med ideen bak Bitcoin.
Satoshi beviste at det var mulig. Hans viktigste nyskapning var å oppnå konsensus uten en sentral autoritet. Kryptovalutaer er en del av denne løsningen – og er det som gjorde løsningen spennende, fascinerende og hjalp den med å adopteres over hele verden.
Hva er kryptovaluta?
En svært simpel definisjon av kryptovaluta er at en kryptovaluta består av begrensede oppføringer i en database som ingen kan endre uten å oppfylle spesifikke vilkår. Dette kan virke vanlig, men tro det eller ei: dette er nøyaktig hvordan du kan definere en valuta.
Ta pengene på bankkontoen din for eksempel: Hva er det mer enn oppføringer i en database som bare kan endres under spesifikke forhold? Penger handler om en bekreftet oppføring i en database med kontoer, saldoer og transaksjoner.
Så for å gi en mer avansert definisjon – Kryptovaluta er et internettbasert utvekslingsmedium som bruker kryptografiske funksjoner for å utføre økonomiske transaksjoner. Kryptovaluta benytter seg av blokkjedeteknologi for å oppnå desentralisering, åpenhet og uforanderlighet.
Blokkjeden og Kryptovaluta
Transaksjonen er nesten umiddelbart anerkjent av hele nettverket. Men først etter en bestemt tidsperiode blir det bekreftet.
Bekreftelse er et kritisk konsept for krypto.
Så lenge en transaksjon ikke er bekreftet, er den i påvente og kan forfalskes. Når en transaksjon er bekreftet, er den satt i stein. Den kan ikke reverseres, det er del av en uforanderlig journal over historiske transaksjoner: blokkjeden.
Bare minere kan bekrefte transaksjoner. Dette er jobben deres i et kryptovaluta-nettverk. De tar transaksjoner, stempler dem som legitime og sprer dem i nettverket. Etter at en transaksjon er bekreftet av en miner, må hver deltaker legge den til i sin database. Det har nå blitt en del av blokkjeden.
For denne jobben blir minere belønnet med en del av kryptovalutaen, for eksempel Bitcoin for Bitcoin mining.
Grunnleggende egenskaper for krypto
1) Irreversibel: Etter bekreftelse kan ingen reversere transaksjonen. Og ingen betyr ingen. Ikke du, ikke banken din, ikke presidenten i USA, ikke Satoshi, ikke mineren. Ingen. Hvis du sender en kryptotransaksjon, er den umulig å stoppe. Dette betyr også at ingen kan hjelpe deg hvis du sendte midlene til en svindler eller hvis en hacker stjal dem fra datamaskinen din. Det er ikke noe sikkerhetsnett.
2) Pseudonymt: Verken transaksjoner eller kontoer er koblet til senderens/eierens identitet. Du mottar Bitcoins på såkalte BTC adresser, som er tilfeldig kjeder på rundt 30 tegn. Selv om det vanligvis er mulig å analysere transaksjoner på nettverket, er det ikke nødvendigvis mulig å koble den virkelige identiteten til brukere med disse adressene.
3) Rask og global: Transaksjoner forplantes nesten umiddelbart i nettverket og bekreftes i løpet av et par minutter. Siden de skjer i et globalt datamaskinnettverk, er de helt likegyldige til din fysiske beliggenhet. Det har ikke noe å si om en sender Bitcoin til naboen eller til noen på den andre siden av verden.
4) Sikkert: Krypto-midler er låst i et offentlig nøkkelkryptografisystem. Bare eieren av den private nøkkelen kan sende midlene. Sterk kryptografi gjør det umulig å bryte denne ordningen. En Bitcoin-adresse er sikrere enn Fort Knox.
5) Tillatelsesløs: Du trenger ikke noen tillatelse for å bruke kryptovaluta. Det er bare en programvare som alle kan laste ned gratis. Etter at du har installert den, kan du motta og sende Bitcoin eller andre kryptovalutaer. Ingen kan forhindre deg. Det er ingen myndighet som kan begrense deg, som det er i det tradisjonelle finanssystemet hvor f.eks. Banken eller PayPal kan stoppe transaksjoner og begrense kontoen din.
Hvor kan man kjøpe kryptovaluta?
Det finnes en rekke med krypto exchanges som tilbyr kryptohandel til Norske kunder.
Derimot er det stor forskjell på visse aspekter som gebyr, brukervennlighet, betalingsalternativer og så videre. Vi oppsummerer noen av de mest populære kryptobørsene for norske kunder i avsnittene under.
MiraiEx – Norsk Kryptobørs
Dette er et godt alternativ for de som ønsker å gjøre handelen så enkel som mulig. De fleste kryptobørser krever KYC (du må sende verifikasjonsdokumenter) før du kan handle. MiraiEx har derimot implementert BankID, så du kan enkelt registrere og verifisere deg på 2 minutter.
Børsen tilbyr foreløpig kun handel av Bitcoin og Litecoin, men aktøren jobber med å legge til flere valutaer.
Gebyret er på 0.5%, og overføring av midler skjer med bankoverføring (du kan få midlene på konto på dagen med straksbetaling).
